Arv i Spania for nordmenn

Eiendelene overføres ikke automatisk til arvingene. Dødsfallet, testamentet og arveretten må dokumenteres, arvingene må identifiseres, eiendelene verdsettes og spansk arveavgift behandles. Vanligvis innhentes blant annet dødsattest, bekreftelse på siste testament, testament eller annen arvedokumentasjon og relevante norske attester. Dokumentene kan måtte apostilleres og oversettes. Arvingene trenger normalt NIE før skatt, notar og registrering kan gjennomføres. Deretter kan boligen registreres på arvingene og bankmidler frigjøres. Den konkrete prosessen avhenger av eiendelene, familiesituasjonen, lovvalget og hvilken spansk region saken gjelder.

Den ordinære fristen er seks måneder regnet fra dødsfallet, ikke fra den dagen arvingene får oversikt over eiendelene. Det kan normalt søkes om forlengelse, men søknaden må som hovedregel sendes innen de første fem månedene, og forlengelsen er ikke automatisk. Hvis fristen oversittes, kan det komme renter og tillegg, men saken kan fortsatt normalt ordnes. Derfor bør arbeidet starte tidlig, særlig når norske dokumenter må innhentes, apostilleres og oversettes. Avgiften og eventuelle lettelser avhenger blant annet av region, slektskap, formue, eiendelenes verdi og de reglene som gjelder på dødsdagen.

Som hovedregel trenger arvinger som skal motta, skattlegges for eller registreres med eiendeler i Spania, et NIE-nummer. Det gjelder normalt også personer som ikke skal bo i landet. NIE er et identifikasjonsnummer, ikke en oppholdstillatelse. Søknaden må begrunnes og dokumenteres, og kan i mange tilfeller håndteres gjennom fullmakt. I tillegg trenger man vanligvis gyldig legitimasjon og dokumentasjon på slektskap og arverett. Kravene kan variere etter sakstype, dokumentenes opprinnelse og hvilken myndighet eller bank som behandler saken. Det er derfor hensiktsmessig å avklare dokumentlisten for alle arvingene samlet.

Nei, norsk uskifte gir ikke automatisk gjenlevende full disposisjonsrett over eiendeler som er registrert i Spania. Den norske uskifteattesten kan være viktig dokumentasjon, men spansk notar, bank, skatteetat og eiendomsregister må vurdere hvem som har rettigheter etter det aktuelle lovvalget og dokumentene i saken. Attester kan måtte apostilleres og oversettes, og det kan være nødvendig med spansk arvedokument, skattebehandling og registrering. Resultatet avhenger blant annet av eierforholdet, formuesordningen mellom ektefellene, eventuelle særkullsbarn og testamentet. Uskifte bør derfor vurderes særskilt før gjenlevende disponerer over spanske eiendeler.

Vanligvis må arven først aksepteres, skatten behandles og arvingene få dokumentert sin rett til boligen. I enkelte saker kan arveoppgjøret og salget koordineres tett eller gjennomføres som sammenhengende notarielle trinn, men dette krever at dokumentasjonen er komplett og at notar, register og kjøperens rådgivere godtar fremgangsmåten. Alle som har rettigheter i boet, må identifiseres og normalt medvirke eller være representert ved fullmakt. En norsk uskifteattest er ikke alene noen garanti for at gjenlevende kan selge. Løsningen bør avklares før reservasjonsavtale eller annen bindende salgsavtale inngås.

Som utgangspunkt vurderes arven etter loven i landet der avdøde hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet. En norsk statsborger kan imidlertid normalt velge norsk arverett i testamentet. Lovvalget må uttrykkes klart og utformes korrekt; det bør ikke baseres på en generell formulering man har funnet på nettet. Valg av norsk arverett betyr heller ikke at hele oppgjøret kan gjennomføres i Norge. Spanske regler gjelder fortsatt blant annet for skatt, notar, bankbehandling og registrering av eiendom. Ektefellenes formuesordning må dessuten avklares før selve arven fordeles.